1.4.07

eg har tikken og nei, eg harkje tenkt å tikka deg...

hmm... eg har altså blitt tikka av anne og Beate, og no e da meininga at eg ska skriva seks rare ting om meg sjøl og so senda det vidare med å tikka seks andre og. Veit dåke... eg gidde ikkje å tikka seks andre eg. Eg e prinsippiel motstander av sånne send videre ting, so eg bruke egentlig ikkje å svara på dei i da heila! Men denne va egentlig litt morsom so eg ska heller prøva å komma på seks artige ting om meg sjøl og skriva dei ned, men senda an vidare, da gidde eg dessvcerre ikkje!

okey... få sjå...

1. Når eg nettopp hadde lært meg å skrive navnet mitt tok eg ein svart spritusj og skreiv Liv Grete med store bokstaver på døra til rommet mitt. døra var forøvrig av tre og bokstavane va vel heller skeive og ujevne... Trur ikkje mamma var så veldig begeistra for min geniale inteligens den dagen nei. Vetkje kor manga timer ho stor og skurte den døra eg...

2. Som liten va eg ein skikkelig rakkarunge. Eg og kameraten min fann på ganske mykje løye som feks å klippa hull i strømpebuksane våras og vennane våras sine, knusa vindu i et gammalt forlatt hus, putta diverse objekt i naboena sine postkasse osv. Heldigvis hadde eg litt sjølvinnsikt og når mamma leste emil te meg sa eg derfor "mamma, eg og erik e nett sånn som emil me. Me gjer mykje gale men me gjer aldri da samma to gonga!"

3. Latteren min... ja, den e jo eit kapittel for seg sjølv. På Framnes blei han etterkvert karakterisert som "kalkun-due-latteren" av ein ukjent (ja, ukjent... eg høres da vel virkelig ikkje ut som ein krysning av kalkun og due, gjer eg vel(?) grunn);-) Forøvrig hadde eg ein ganske normal latter fram til andre klasse på framnes. Vetkje heilt ka som skjedde eg...

4. Eg har krangla med ein "kjendis" (ja, kjent innanfor sitt fagområde vaffal...)
Sommaren 2004 arbeida eg ei veka på ein internasjonal konferanse for matematikk-didaktikere (på grunn av at mamma var med å arrangere han liksom..). Siste dagen blei det holdt eit stor avsluttningssamling. Eg fekk i oppdrag å dela ut bussbiletta heim fra festen til deltakarane. Det var ei viss mengd bilettar på ulike tidspunkt. desverre hadde nåken feilberkna litt so det vart fort tomt for bilettar til den første bussen. Etter at det var blitt tomt kom ein eldre mann bort og forlangte å få bilett til første bussen. Eg sa som sant var at det kan han desverre ikkje. Mannen hisse seg meir og meir opp og begynne å kjefta å smella. Eg heve stemmen i takt med han og prøver høflig å få han til å høra på meg "please calm down and listen to me" Mannen blir enda sintare, han blir heilt raud i ansiktet og nekter å høre på nåke eg seie, han skjeller meg ut uten like. Til slutt griper ein av dei andre deltakarane inn og henter ein av dei ansvarlige for konferansen. Først då får eg vite at mannen eg har bedt roa seg kraftig ned er ein høgt respektert, "viktig" og kjent matematiker fra England. Han takla visst ikkje heilt å bli snakka te sånn av ei 17 år gammal jenta... Heile greiane ende med at mannen måtte seie unnskyld til meg. Av ein underlig grunn kom han ikkje på arrangementet i det heile...

5. Eg er kjempe beskjeden og kjempefrimodig på ein og samme tid. I samnhenger der eg treffer nye folk er eg forferdelig stille og beskjeden. Eg seier sjeldent nåke i samnhenger kor det er mange, då sjølv om eg kjenner dei fleste ganske godt. Blir eg derimot provoseret tar eg plutselig ordet og seier akkurat det eg meiner uansett kor mange som er der og om eg kjenner dei eller ikkje. Blir eg sint er det ikkje godt å vete kva eg kan komme te å seie! Eg elsker dessutan å prate framfor folk, gjerne store forsamlingar... hmm... blirkje heilt klok på meg sjøl nei!

6. Eg har "bønnefobi", ja altså bønne i den spisende betydningen, ikkje den andre;-) Eg takler rett og slett ikkje bønner, brune, gule samme kan det vere, eg får heilt angst når eg uventa(eller venta for den del) får det i mat. Erter går i grunnen inn under samme greiene, skjønt erter har eg lært meg å takle litt vaffal. Men bønner.... blææ... det er så forferdelig, for det første smaker det blæ, for det andre er konsistensen heilt forferdelig. Er vel kanskje den som gir meg størst problemer, den dere smuldrete, melete konsistensen... uff.. eg får frysninger bare på tanken...

1 kommentar:

Anne Severine sa...

Hehe... du e so go du Liv Grete! E blir så glad når eg tenker på deg. Håper du har det bra oppe på Høgtun! Klem klem klem