Gratulerer med dagen Sissel!

I dag fyller verdens beste bestevenn 21 år. Sia ho er ein av mine trofaste lesarar synes eg ho fortjener ein hyllest her på denne store dagen!

Verdens beste bestevenn

Sissel, du er fantastisk! Eg hadde vore eit fattigare menneske hadde eg ikkje hatt deg i livet mitt. Uansett kor, korti og kvifor eg treng å snakke med deg, stiller du opp. Det er ikkje alle som er så heldige at dei har ein som deg! Eg er så glad for at eg no er på same plass som deg igjen. Riktignok har ikkje mobilrekningen blitt noko mindre, heller tvert i mot, men kva gjer no det når eg får muligheten til å henge med deg så ofte som eg gjer no? Du er og blir eit evig tidssluk Sissel. Når eg er med deg synes tida å forsvinne ut i intet. Me kan bruke time på time uten å egentlig få gjort noko som helst anna enn å bare henge, utrulig herlig (sjølv om det innebærer at eg til slutt bare må gå og legge meg utan å få gjort noko mens du blir sittande oppe heile natta (beklager det forresten...)).

Gratulerer så mykje med dagen Sissel! No er du og halveigs til 42, tenk det, me er i ferd med å bli gamle... Eg gleder meg til i kveld og til mange fleire stunder i tidssluket med tull, fjas, gode samtaler, alvorlige samtaler, speling, morro og kos.

Eg er kjempe glad i deg!


Stor klem fra meg

Det regner i dag

REGN

En er en, og to er to -

vi hopper i vand,

vi triller i sand.

Zik zak,

vi drypper på tag,

tik tak,

det regner idag.

Regn, regn, regn, regn,

øsende regn,

pøsende regn,

regn, regn, regn, regn,

deilig og vådt

deilig og råt!

En er en, og to er to -

vi hopper i vand,

vi triller i sand.

Zik zak,

vi drypper på tag,

tik tak,

det regner idag.

Sigbjørn Obstfelder

Varm te gjer vondt

Opprinneleg "varm kaffi gjer vondt". Gammalt Framnesord, først yttra av Ingrid Kristine Naterstad, her fritt omskrevet av underteikna.

ting ein ikkje bør gjere når ein skal skrive oppgåve

• sette vekkerklokka på slumring.
• lage seg noko godt til frukost og nyte den medan ein les litt i ei bok
• lese litt meir i boka sidan den var så spanande
• ta ein lang dusj for å vakne skikkelig
• gå på internett for å finne fagstoff(skal bare sjekke... først...)
• skrive blogg
• lage seg ein god lunsj
• lese litt i boka medan ein et
• lese litt meir i boka sidan det var så spanande

Hmm... dersom eg skal bli ferdig med denne oppgåva trur eg eg må kaste all skjønnlitteratur eg har, fjerne internettilkoblinga mi, slutte å ete og ansette ein person til å dra meg opp om morgonen...

Konklusjon: ansvar for eiga læring er skumle greier.

nå er det jul igjen, og nå er det jul igjen...

I alle fall meiner landsforeningen for hjerte- og lungesyke det. I dag fekk eg nemlig ein koselig konvolutt dekorert med nisser og snø i postkassen min. Innholdet bestod av julekort og gavelapper, så lhl meiner visst det er på tide at eg begynner planlegginga av julestria. Sjølv må eg innrømme at eg synes det er i tidligste laget. Me er trass alt ikkje kome lengre enn midten av oktober. Skjønt, i butikkane er både julebrus og kakemenn på plass, så det er visst ikkje berre lhl som meiner jula er rett rundt hjørnet.

Hauststemning

I det siste har eg vore i skikkelig hauststemning. Kvar gang eg er ute tenker eg at eg eigentleg burde stoppa opp og tatt eit par bilete, desverre ligg sjølvsagt kameraet alltid att heime. Men for å æra hausten og den fantastiske stemninga berre denne årstida kan bringe, legg eg ut nokre bilder eg tok på Høgtun i fjor. Hausten på Høgtun er heilt spesiell. Aldri har eg sett naturen i større fargeprakt enn eg gjorde her. Hausten her i Bergen kan ikkje måle seg med den same årstida på nordvestlandet. Sjølv om hausten altså er vakrast på nordvestlandet er eg veldig glad i årstida her i Bergen og. Sjølv om det er stress med regnbukse, paraply og våte sko når ein skal utom døra er det noko eget med å gå tur i regnet, stoppe opp, sjå seg rundt og berre kjenne at ein lever. Sjølvsagt kan ein gjere dette uansett årstid, men det er akkurat som om den friske lufta, dei kalde kinna, vinden, regnet og kveldsmørket gjer det ekstra tydeleg for meg.
Gå ein kveldstur i haustmørket og kjenn etter sjølv!

Nærbilde av eit blad eg fann utanfor Øvretun. Eg berre elsker fargane!

Eg tok så evig mange bilder av desse bæra før eg vart fornøgd. Eller fornøgd og fornøgd, måtte vel ein del beskjæring og justering i gimp til før eg sa meg ferdig...

Ein tur på skogsvegane i Torvika er ingen dum idé ein haustdag. Eg er forøvrig utrulig fasinert av blad og vatn. Det kan bli så utrulig stilige bilder av det motivet. Dette er desverre ikkje heilt klart, men eg er veldig fornøyd med stemningen i bildet.

Det vakraste treet på Høgtun! Eg elsker dette bildet og dette treet. Eg har så utrulig mange gode minner kor dette treet står i bakgrunnen. Turer til jokern, badestampen, multikunst photo-session, siste skuledag, treet om hausten, om våren(i full blomst... nydelig!), treet kvitt av den første snøen, snørulling i bakken, gode samtaler på benken, foto-valgfag osv.osv. Hmm... litt rart at eit bilde av eit tre kan minne meg på så mange ting... Nå kom eg i skikkelig høgtun-savne-modus:( Men heldigvis so e da bere to daga te eg ska opp på besøk:D det skal bli utrulig godt å komme tilbake til Høgtun på fredag! EG GLEDER MEG:D

i det filosofiske hjørnet

Det er noko med årstida. Det er noko med den friske haustlufta som gir kalde kinn etter ein tur ute. Det er noko med skydekket som plutselig opnar seg og avslører ein nydelig stjernehimmel etter ei kraftig regnbyge. Det er noko med vinden som susar mellom trærne. Det er noko med det haustfarga løvet som ligg i grøftekantane.
Det er noko med denne årstida, noko som gjer meg glad men tankefull...

tidstyven internett

Nå er det nok! Om jeg ikke gjør et enkelt men drastisk grep snart kommer jeg til å stryke på ex. fac! Det har seg nemlig slik at jeg skal levere oppgave om rettssikkerhet og kontradiksjon fredags morgen. 1. utkastet er levert og kommet tilbake med kommentarer. Mange kommentarer! grunnet dårlig tid og manglende inspirasjon ble nemlig ikke det første utkastet så veldig bra. Faktisk ble det direkte dårlig. Med andre ord er det mye som må fikses på før jeg leverer inn den endelige oppgaven. Avsnitt må strykes, omskrives, kortes ned og kortes opp. Slik oppgaven ser ut nå er nemlig de lengste avsnittene de mest uvesentlige, og de mest vesentlige de korteste. Veilederen min var av en eller annen grunn ikke helt fornøyd med den disponeringen. Så nå er det altså nok. Jeg må komme igang med oppgaven og jeg må gjøre det nå! Det har jeg sagt til meg selv i hele formiddag, men har ikke kommet noe videre av den grunn. Hvorfor? jo, på grunn av internett. Internett er en tidstyv uten like, og som det svake mennesket jeg er har jeg ingen evne til å stå i mot. Før jeg begynner å lese eller som i dag, skrive oppgave, bruker jeg å si til meg selv "Jeg skal bare.. sjekke facebook, lese oppdaterte blogger, sjekke mailen, se på Høgtun.no, lese aviser, osv. osv." Men nå er det nok! Når dette innlegget er ferdig og publisert skal jeg gå drastisk til verks. Da skal trykke på den blå knappen over tastaturet mitt og skru av internett. Knappen skal ikke trykkes inn igjen før jeg er ferdig med oppgaven. Fra nå av skal den knappen trykkes inn hver eneste gang jeg tenker "jeg skal bare" før jeg begynner med lesingen. Nok får være nok, internett skal ikke stjele mer av min studietid!




Men nå er jeg visst litt sulten... tror jeg må finne meg litt mat før jeg begynner på oppgaven...

Livet e hærlig!

I dag hadde eg ex. fac eksamen, da gjekk sånn tålelig grett, rekne med at eg står og sida da bere e bestått, ikkje bestått so helde da i massevis. Utrulig deilig å vera ferdig!!!
I tilleg har eg besøk av Lina og Solveig frå Høgtun (07/08) no. Dei kom i går og ska vera her te tirsdags morning! Utrulig koselig!!! No har me nett konsumert ein boks med verdens beste is (creme jubileum peanøtter og karamell) og sitt to episoda med one tree hill!
Seinare ska me på kino med Karoline og Bjørnar pluss ein fra årets kull! Da blir koselig!