Nokre dagar berre er slik. Slik at du skulle ynskje du kunne flykte frå livet. Setje deg på eit fly til ein stad langt borte der det ikkje var nokon som forventa noko av deg. Ein stad der du kunne gjere nett det som passa deg, nett når det passa deg. Ingen vekkarklokke som vekka deg, ikkje noko dårleg samvit når du vakna ein og ein halv time seinare og oppdaga at du hadde skrudd av klokka og snudd deg rundt. Ikkje noko heimeeksamen som låg og venta på at du skulle greie å konsentrere deg lengre enn i intervall på to minutt. Ingen køyretime som stod klar for å bryte ned sjølvtilliten din enda litt meir..
Nokre dagar berre er slik, men ein kjem som oftast gjennom dei og...
2 kommentarer:
Stå på, Liv Grete!!:) Heier på deg!
Skjønar kva du meiner! Særleg køyretimane sleit veldig på meg den gongen, makan til utsyking! Men eg fekk da lappen - og da får no kvartfall du den óg *erindrar karamell-køyringa anno Høgtunåret*
Glad i deg, du herlege skapning:D:D
Legg inn en kommentar